Tittel: Ikaros - en ung mann i Sahara
Forfatter: Axel Jensen
Utgitt: 1957
Lest: mai 08






- Hvem?
- Axel Jensen, du har hørt om han?
- Neeeeei...
- Hva, har du ikke hørt om Axel Jensen? Han var mer eller mindre en av Norges eneste beatforfattere!

Samtalen utløp seg på Statoil, Kongsberg. Ei venninne var mildt sagt sjokkert over at jeg ikke hadde hørt om Axel Jensen. Jeg hadde ikke mye å si til mitt forsvar, så jeg begynte å snakke om den nye Kurt Nilsen-skiva, den skulle visst være bra, duett med Willy Nelson og gode greier. Snakker om å dra sin egen kredibilitet ned i søla. Uansett, jeg kunne ikke være meg bevisst ikke å ha hørt om Norges mer eller mindre eneste beatforfatter, så jeg bestilte, så fort jeg kom hjem, "Og resten står skrivd i stjernene". Den fikk jeg virkelig ikke taket på. - Du må lese Line, eller Ikaros, fikk jeg høre. Men lommeboken var slunken, så jeg måtte innfinne meg på biblioteket. Eidsvoll Folkebibliotek. Det hadde blitt pusset opp. Grundig. I første etasje befant det seg en kafé, en kafé, i Eidsvoll - tenk, det er sant, ingenting kan stanse fremskrittet, eller jo, skal se at den globale oppvarmingen gjør det, stanser fremskrittet, og alt annet, uansett, det hadde blitt kafé, og jeg fant "Ikaros, under reiseberetninger, en sliten gammel fille, tok den med til skranken, hvor jeg fikk høre at kontoen min fortsatt var aktiv, selv om den ikke hadde blitt brukt på over ti år, og når jeg først kom hjem, med Ikaros, klarte jeg ikke legge den fra meg. For Ikaros er rå. Det er virkelig en nydelig bok. Sånn i retrospekt er jeg glad jeg ikke hadde hørt om Axel Jensen, for nå har jeg jo hørt om han, og kan lese han, hvilket jeg gjør. Ubevisst sparing er det beste som er. Lurer på om jeg har en stinn sparekonto et sted også?