Tittel: Mengele Zoo
Forfatter: Gert Nygårdshaug
Utgitt: 1989
Lest: november 2007






Folkets favoritt
Mengele Zoo er valgt av en folkejury til "Tidenes beste norske bok" i et samarbeid mellom NRK og Dagbladet.

De må ha utelatt "på crack". En folkejury PÅ CRACK! Boka har riktignok en drivende spennende og svært viktig historie, men den er så dårlig skrevet at jeg nesten fikk mark. Likevel greide jeg ikke legge den fra meg. Det er den eneste boken jeg har bannet høyt mens jeg har lest, og det allerede på første side:

"En tynn gammel koko-selger slo med den fillete hatten sin etter en liten barbeint, halvnaken guttunge som smatt lynrapt unna med en trillende ertende latter."

NEI, NEI, NEI!!!

Men så: en veldig identifikasjon med Mino, hans tanker og (ille nok) hans handlinger. Ambivalensen skyller over meg som en stor, blå, lekende bølge som dytter meg overende i den gyllenbrune, myke, men litt krasse sanden. Adjektiv Zoo.

Hvis du klarer å se bort i fra det tidvis forferdelige språket må jeg likevel anbefale boka. Historien er helt morpho.