Om kjøttpøkker på eksrussefest

Advarsel: følgende innlegg er kun ment som terapi for undertegnede og bør på alle måter tas seriøst. Føler du deg truffet er det sannsynligvis fordi du er en kjøttpøkk på eksrussefest.

Jeg vil starte med en innrømmelse. Jeg dro på landstreffet for russ på Lillehammer også året etter jeg var russ. Altså: jeg var tilstedeværende på dette forferdelige arrangementet i både 2001 og 2002. Dette gjør meg ikke bare kvalifisert til å mene noe om det jeg nå skal mene noe om, det gjør også meg, som henholdsvis 18- og 19-åring, til en patetisk liten guttevalp. Det har jeg aldri nektet for at jeg var heller, jeg har faktisk ved flere anledninger ytret ønske om å møte meg selv, la oss si som 18-åring, for deretter å gi meg selv en ordentlig runde med juling, samt et par Dag Solstad-bøker. Det som skremmer meg er at det tydeligvis finnes en fryktinngytende mengde "mennesker" som er like dumme i hue nå, som jeg var da. Jeg snakker om "Eksrussefesten", et heidundrande arrangement, som vil "utløse små bomber av lykke" over alle idiotene som deltar. Og delta skal rusk og rask i hele Bø. Faktisk er denne festen så fryktet at SiTel (Studentskipnaden i Telemark) og Politiet samarbeider for å holde studenthybelhusene vorspielfrie og gatene trygge. Foreløpig gjør de en elendig jobb.

På torsdag fullførte jeg min Bachelorgrad i journalistikk (pause for applaus: applause(?)). Ingen bragd i seg selv, enhver med annet enn brød mellom øra kan få seg en Bachelorgrad i hva det skulle være i disse dager. Etter eksamen hadde jeg ambisjoner om å pakke og vaske meg ut av hybelen jeg bor i. Det gikk selvsagt helt skeis. For etter å ha fullført en 3-årig utdanning, når en har havnet i en situasjon hvor man står uten jobb, studielån eller bolig, og solen attpåtil skinner fra skyfri himmel, da er det ikke utvask av hybel en tenker på. Vi kjøpte noen pils og satte oss i sola. Det ble et heidundrande antiklimaks, men det er i og for seg fullstendig irrelevant i denne sammenhengen. Relevant er derimot Jarl Henning (kompis) og mins behandling av en kjøttpøkk som presterte å klatre opp på taket, strippe seg ned til sin riktignok svært veltrente kropp, for så å stå der og briefe for et par venninner nede i gården. Vi hadde, som vanlig, gått ut i fra at disse jentene hadde noe mellom øra, at de hadde noe å fare med, så vi ble selvsagt overrasket over at disse jentene var mer interessert i idioten på taket enn våre, eller i hvert fall min, blekfete vom, vårt lynende intellekt, for ikke å snakke om samtalen vi nettopp hadde ført om poesitet. Så vi brøt ut i en slags unison forsvarstale for heller å ha hjerne enn muskler (de kan kombineres, men en veltrent kropp vil alltid til en viss grad gå på bekostning av en veltrent hjerne). Vi ble høylytte, vi ville jo at jentene skulle høre oss, og i retrospekt kan det nok tenkes at vi fremsto som ikke rent lite patetiske. Pytt. Det har vi gjort før. Men vi er patetiske med hjerne. Hvilket bringer meg til sakens kjerne:

Disse kjøttpøkkene befinner seg nå, med sine brødhuer og magemuskler, ute i gården, hvor de hører på forferdelig musikk, drikker øl (det har de gjort siden 11) og mesker seg i russedressene sine. Surprise, surprise. Kall meg gjerne negativ, misantropisk, dømmende, realistisk og observant (alt stemmer), men hvorfor i helsikke må man iføre seg denne forferdelige drakten når man endelig har vunnet fremtiden og kommet seg forbi idiotalderen (12-13 - 22-23, avhengig av miljøet du vokser opp i)? Hvis man absolutt skal ha en unnskyldning til å dra i gang en stor fest, hvorfor ikke simpelthen feire at det var sol på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag? Jeg tror jammen det var sol fredag og. Og hvorfor må man på død og liv oppføre seg som en komplett idiot så snart man ifører seg den latterlige røde, svarte, grønne, blå dressen?
Disse to kjøttpøkkinene klatret opp på taket av paviljongen ute i gården. Hun ene var iført et par særdeles smakløse, hvite sko med høye hæler, hæler hun knapt nok så normaltfungerende ut med på flatmark. Så hvorfor ikke klatre opp på et tak. Så sto de der da, og danset til den idiotiske musikken. Jeg tror de er på min alder, en fin alder, hvis du vet hva du kan bruke den til.

Som nevnt innledningsvis skrev jeg dette mest for å få ut min egen frustrasjon. Jeg la til og med ved en slags brukerveiledning, en advarsel. Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet ser jeg at det ikke var nødvendig. Dette kunne fint stått på egne ben: den objektive sannheten om kjøttpøkkene ute i gården kommer tydelig frem. Likevel lar jeg det stå. Kanskje for å få et sluttpoeng. Jeg vet ikke.

Tillegg (to dager senere): Se her. I rest my case.