Tittel: Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel
Forfatter: Robert M. Pirsig
Utgitt: 1974
Lest: januar/februar 08





Zen og (...) ble refusert av 121 forleggere før den ble gitt ut og ble en bestselger. Media har beskrevet den som den mest leste filosofiboka noensinne. Jeg kan forstå begge deler.

Boken handler om en motorsykkeltur gjennom USA, foretatt av jeg-personen og hans sønn, Chris. Innimellom de fine, men etter hvert ensformige, landskapsbeskrivelsene, kommer bolker av filosofi. Det er fint disponert - akkurat når man begynner å bli lei av filosofien kommer en bolk motorsykkelkjøring. Filosofien er, selv om det hele er lettlest, ganske heavy å vri hjernen sin rundt, særlig for en som møtte opp på ex.phil eksamen etter å ha lest halve Sofies verden natta før. Selv om stoffet er popularisert og tildels godt forklart, skulle jeg ønsket meg litt mer bakgrunnskunnskap for slik å få enda større utbytte. For det gir utbytte. Ikke et "å herregud, jeg må forandre livet mitt"-type utbytte, men en trivelig innsikt i en tankegang som ikke burde betegnes som alternativ, men som vanlig, en tankegang som flere burde søke. Men, det forhindrer ikke det faktum at som skjønnlitterær bok burde denne boka vært 150 sider kortere - det blir for utmalende og langdrygt mot slutten. Så, hvis det hadde vært non forståsegpåere som leste denne bloggen, får heller forståsegpåerne komme og si at siden jeg sier dét, så har jeg ikke forstått boken, hvilket er mye mulig, men det er vanskelig å "legge hele seg i"/"være helt inne i" etc. de etter hvert litterært dårlige beskrivelsene av småbyer og grusveier. For man kan vel forlange at akkurat denne forfatteren har stålkontroll på kvalitetsbegrepet?

Uansett: anbefales for søkende, nysgjerrige, leseglade, og litt for motorsykkelinteresserte, mennesker.