Tittel: Natt til mørk morgen
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Utgitt: 1997
Lest: juni 08

DENNE HAR stått i hylla en stund, og siden jeg i grunn har fått smaken på novelleformatet det siste året, plukket jeg den, like etter jeg hadde plassert den i den nye Ikea-bokhyllen jeg så meg nødt til å ha i min nye (leide) leilighet, ned, for så å lese den på et par dager. Synes særlig "Musene" og "Sølvfjorden" står ut som veldig gode, men tittelnovellen "Natt til mørk morgen" har også en slags nifs kvalitet jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Det meste er sagt om språket til Ambjørnsen, så jeg orker ikke å vase etter alle andre med komplimenter og lovprisninger. Vel, der gjorde jeg det på en måte likevel. Pytt pytt. Han fortjener det.

Formateringen...

Hva har skjedd med formateringen på alle postene mine? Teksten skal jo ikke begynne før under bildet. Jaja, eg orkar ikkje retta det oppatt.

EDIT: Jeg vil heretter formatere innleggene litt annerledes, og begynner med neste bok, Natt til mørk morgen. Om det er penere, styggere, mer praktisk, enklere, ja, enklere er det jo, vet jeg ikke, altså, med unntak av at det med at det er enklere vet jeg ikke hvorvidt det er penere, styggere eller mer praktisk enda. Det får tiden vise.

Tittel: Gift
Forfatter: Alexander Kielland
Utgitt: 1883
Lest: mai/juni 08






De gamle er best, de gamle er best! Historien om Lille Marius er lest, elsket og hatet av generasjoner - nå enda en. Eller, jeg tror jo ikke jeg er den første i min generasjon som leser Gift, det ville vært trist, tragisk, ja, heller tragisk, men i min familie er jeg i hvert fall den eneste i min generasjon som har lest Gift. Eller, har du lest den, Linda? Uansett: Alexander Kiellands oppgjør med pugge- og autoritetsveldet i norsk skoleverk er en herlig bok. At språket skal, må, for enhver pris, utvikle seg, er, etter å ha lest Gift, samt en del Hamsun, fjas. Språket var jo utsøkt allerede i 1883. Anbefales!

Babes with books

For øyeblikket leser jeg Alexander Kielland - Gift. Jeg var innom Notabene på Råholt i dag, etter at jeg hadde vært barnevakt for min vidunderlige niese, og der fant jeg dos buchos av Axel Jensen, i samlede-serien (som idiotisk nok ikke engang inneholder halvparten), samt en bok av Adorno for den nette sum av 200 kroner. Så kommer jeg hjem, og all leselyst blir, om ikke fordrevet, så i hvert fall noe forvirret av denne bloggen.

Du kan være så pen du bare vil, men er du dum i hue er du stygg uansett. Og disse ser da i grunn smarte ut? Jupp. Jeg er litt fascist til tider. Deal with it.